Regler for norske telefonnumre

Nkom forvalter nummerplanen under landskode 47, i samsvar med den internasjonale nummerplanen E.164. Hovedinndelingen står i Nummerforskriften § 16 og på Nkoms oversikt over nummerseriene. Et utvalg:

02000–09999

5-sifrede spesialnummer

100–115, 117–179

3-sifrede standardiserte spesialnummer, blant dem nødnumrene

20–39, 50–57, 60–79

8-sifrede fastnettnummer (første sifre)

40–49, 90–99

8-sifrede mobilnummer (første sifre)

58 og 59

Nummer for kommunikasjon mellom maskiner (M2M) og tingenes internett; 58 har 12 sifre

800–899

8-sifrede spesialnummer, blant dem grønne nummer

I de fleste tilfeller tildeler Nkom nummerserier til tilbydere, som igjen tildeler enkeltnummer til kundene sine. Nummerforskriften § 19 sier det rett ut for 8- og 12-sifrede nummer: Nkom gir tilbyderen tillatelse til serien, og tilbyderen tildeler numrene videre til sluttbrukere.

Du eier altså ikke nummeret ditt. Du har bruksrett til det innenfor rammene i forskriften. Det er også derfor nummerportering mellom tilbydere er regulert.

Etter oversikten over nummerplanen kommer setningen som forklarer hvorfor norske numre oppfører seg annerledes enn amerikanske i et internasjonalt API:

Bestemmelsen retter seg mot den som tilbyr nummeret. En tilbyder som gir et norsk nummer til en kunde i et annet land, med tanke på at nummeret skal brukes der fast, trenger tillatelse fra Nkom.

På sin side om nummerseriene kaller Nkom dette en klar hovedregel, og skriver at de har en restriktiv forvaltningspraksis for å sikre effektiv forvaltning av norske telefonnummer.

For deg som utvikler betyr det at et nummer er en ressurs med papirarbeid, ikke en rad du oppretter og glemmer. Regn med at virksomheten må identifiseres, og at behandlingen tar dager.

Samme paragraf gjør unntak for to typer nummer:

• Nummer for M2M og tingenes internett. En strømmåler eller en bilalarm som krysser grensen, er ikke en telefon.
• Nummerserier for inngående anrop til telefonkonferanser. Nkom skriver at disse kan brukes der tjenesten produseres utenfor Norge, og at serien ikke åpnes for utgående telefoni fra utlandet. Serien er 68 00 00 00 til 68 04 99 99.

Unntakene har en felles logikk. I begge tilfeller er nummeret løsrevet fra en person med bostedsadresse, og det er den koblingen hovedregelen verner om.

Er du i tvil om et oppsett faller innenfor et unntak, er det Nkom som forvalter forskriften. Skriv ned hvorfor du mener oppsettet er innenfor. En kort begrunnelse i dag er lettere å stå for enn en rekonstruksjon om to år.

Fordi et globalt selvbetjeningskjøp passer dårlig med en regel som spør hvor nummeret skal brukes. Det ser du i hva leverandørene selv skriver om Norge. Twilios regulatoriske side for Norge lister to nummertyper for Norge per 14. oktober 2026: M2M-serien +4759 og grønne nummer +47800.

Samme side krever et norsk firmaattest og en adresse i Norge, ikke en postboks, når en bedrift skal ha nummer. Det er den samme typen kundekontroll du møter hos alle som tildeler norske numre.

«Støtter Norge» i en prisliste er derfor ikke det samme som «kan gi deg et norsk nummer til utgående samtaler». Spør konkret hvilke serier leverandøren kan tildele, og be om svaret skriftlig.

Det samme gjelder nummervisning. Mange oppdager sent at de kan ringe ut gjennom en global leverandør, men at mottakeren ser et utenlandsk nummer. For en norsk mottaker er et ukjent utenlandsk nummer omtrent det samme som et ubesvart anrop.

Ordet i forskriften er permanent. Setningen sier ikke hvor grensen mot midlertidig bruk går, og vi trekker den ikke for deg.

En ansatt som tar med mobilen på reise, er noe annet enn en tjeneste som gir norske numre til brukere som bor i utlandet. Mellom de to finnes det oppsett der svaret ikke følger av ordlyden alene, for eksempel et nummer i en app som brukes fra utlandet halve året.

Her er reglene uklare, og det skal du vite. Skal du bygge et produkt der norske numre brukes fast fra utlandet, bør du avklare det med Nkom før du bygger.

Merk også hva spørsmålet ikke handler om. Et norsk nummer som ringer til utlandet, eller får anrop derfra, er vanlig trafikk. Regelen handler om hvor nummeret brukes fra over tid.

1. Hvilke norske nummerserier kan dere faktisk tildele? Be om svar for fastnettnummer, mobilnummer og grønne nummer hver for seg.
2. Hvem står som tilbyder for tildelingen?
3. Hva slags dokumentasjon krever dere av oss, og hvor lang tid tar det?
4. Hva skjer med nummeret hvis vi bytter leverandør? Kan det porteres?
5. Skal brukerne våre sitte utenfor Norge? Da må dere svare på hvordan det forholder seg til nummerforskriften § 16.

Start bestillingen og kundekontrollen før resten av integrasjonen er ferdig, slik at nummeret ikke blir det som stopper lanseringen. Be om et testnummer tidlig: en samtale til og fra et ekte norsk nummer viser nummervisning, lydkvalitet og hvordan samtalen oppfører seg i norske mobilnett.

telkit leier ut norske fastnettnummer med 8 sifre i seks områder: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Numrene kommer fra telkits teleoperatør, som står navngitt på siden om underleverandører.

• Bedriften må være verifisert før den kan bestille nummer og ringe ut.
• Hver bestilling godkjennes, og nummeret registreres hos operatøren før det er aktivt.
• Du bestemmer selv hva som skjer når noen ringer: sett over til et annet nummer, spill en hilsen og sett over, spill en beskjed og legg på, la telefonen ringe i nettleseren, eller spør ditt eget system med en signert forespørsel.

Tildelingen følger de samme reglene for telkit som for alle andre. Vi kan ikke gi deg et norsk nummer til permanent bruk i utlandet.