Reservasjonsregisteret og SMS

Reservasjonsregisteret er et offentlig register der privatpersoner kan reservere seg mot markedsføring. Det drives av Brønnøysundregistrene. Loven har to reservasjoner: mot telefonmarkedsføring i § 12 og mot markedsføring ved adressert post i § 13.

Formuleringen fra Brønnøysundregistrene er generell og bruker ordet reklame. Lovteksten knytter reservasjonen til to bestemte kanaler. Vi leser de to sammen: oppdateringsplikten følger de kanalene reservasjonen faktisk gjelder for.

Registeret gjelder privatpersoner. Brønnøysundregistrene skriver at næringsdrivende og andre juridiske personer, også enkeltpersonforetak, ikke kan reservere seg der. Den samme personen kan likevel ha reservert seg som privatperson og samtidig drive et enkeltpersonforetak.

Brønnøysundregistrene skriver også at en som har reservert seg, fortsatt kan få reklame fra virksomheter vedkommende har et eksisterende kundeforhold til. Det svarer til unntaket i fjerde ledd i § 12 og § 13: markedsføringen kan bare gjelde egne ytelser tilsvarende dem kundeforholdet bygger på.

Nei. Reservasjonene i § 12 og § 13 gjelder telefon og adressert post. SMS er ingen av delene. Å fjerne de reserverte numrene fra listen gjør ikke SMS-utsendingen lovlig.

For SMS gjelder Markedsføringsloven § 15, som krever samtykke på forhånd. Det er et strengere krav enn en vask. Registeret forteller hvem som har sagt nei. § 15 krever at du kan vise hvem som har sagt ja.

Ingenting hindrer deg i å vaske SMS-listen likevel. En som har reservert seg mot telefonsalg, ønsker neppe en salgsmelding heller. Da er det en høflighet, og samtykkekravet står uansett igjen.

Misforståelsen er lett å forstå. Reservasjonsregisteret er den mest synlige regelen i norsk markedsføring, og mange leser det som et generelt «ikke kontakt disse»-register. Konsekvensen er ubehagelig for den som har bygget utsendingen på en vask: listen kan være fri for reserverte numre og likevel være ulovlig å sende markedsføring til.

Markedsføringsloven § 13 a setter to tidspunkter for oppdatering:

Kjører du telefonkampanjer hver måned, må listene oppdateres hver måned. Kjører du én kampanje i året, må du oppdatere før den kampanjen. Brønnøysundregistrene sier det samme kortere: minst hver måned.

Samme paragraf sier at næringsdrivende skal sørge for at fysiske personer enkelt og gebyrfritt kan reservere seg direkte hos den næringsdrivende. Den reservasjonen er din egen liste, og den gjelder ved siden av registeret.

Plikten gjelder ditt eget adresseregister. En leverandør som ringer for deg, overtar ikke ansvaret av seg selv. Avtal hvem som gjør vasken, og be om dokumentasjon på når den sist ble kjørt.

Ta vare på kvitteringen: tidspunkt, hvilken liste som ble vasket og hvor mange treff vasken ga. Datoen for siste oppdatering er det første noen spør om i en klagesak.

Da har du to regelsett i samme kampanje. Telefondelen styres av reservasjon og oppdateringsplikt. SMS-delen styres av samtykke.

• Ringer du: oppdater mot Reservasjonsregisteret før første henvendelse og i hver måned du markedsfører, jf. § 13 a.
• Sender du SMS: sjekk at du har et samtykke, eller at unntaket for kundeforhold i § 15 er oppfylt for akkurat den ytelsen du markedsfører.
• Sender du oppfølging etter en samtale: en SMS om et salg kunden takket ja til, er noe annet enn en kampanjemelding. Skriv ned hvilken av delene meldingen hører til.

Ett felt i kunderegisteret holder derfor ikke. Du trenger både reservasjonsstatus og samtykkestatus, og de kommer fra hver sin kilde. Reservasjonsstatus kommer utenfra og kan endre seg uten at kunden sier noe til deg. Samtykke kommer fra noe kunden gjorde hos deg, og endrer seg når kunden melder seg av.

En vanlig løsning er å la kampanjeverktøyet sjekke begge deler før utsending og logge svaret sammen med utsendingen. Da kan du vise hvilken status hver mottaker hadde den dagen, ikke bare hvilken status vedkommende har i dag.

• Å tro at en vask mot registeret erstatter samtykke for SMS.
• Å vaske én gang og kjøre den samme listen i tolv måneder. § 13 a krever oppdatering før henvendelse i hver måned det markedsføres.
• Å behandle en reservasjon mot adressert post som en reservasjon mot telefon. Det er to bestemmelser, § 12 og § 13.
• Å la leverandøren eie vasken uten at det står noe om det i avtalen.
• Å sende en kampanje til alle numre i kunderegisteret fordi de er «kunder», uten å sjekke hva samtykket dekker.

Feilene har samme opphav: reglene blir en rutine noen skal huske, i stedet for noe systemet håndhever. Et kampanjeverktøy som nekter å sende før vaskedatoen er fersk, fjerner hele problemet.